NYREALISMEN

Nyrealismen startet på 1900-tallet, og varte ca til 1940. Denne tidsepoken var en vidreføring av realismen, som varte fra 1870 til 1890. Disse to epokene hadde ganske mye til felles, men den store forskjellen på disse retningene var at forfatterne som skrev under realismen kritiserte samfunnet. Spesielt skolesystemet og kvinnens stilling ble drøftet i realismen. Nyrealismen var en etisk realisme fordi forfatterene ble mer opptatt etikk, verdier, moral, holdninger og individets forhold til borgeskapet og samfunnet. Forfatterene tok også for seg enkeltmenneskets etiske dilemmaer.

På grunn av et industrielt gjennombrudd i Norge fikk samfunssproblemene igjen plass i litteraturen. Økonominen var i vekst, og mange folk flyttet inn til byene. Forfatterene skildret livet til menneskene i byene, deres arbeidsmiljø, samt deres moralske problemer og valgmuligheter. Romanen var den sjangeren som rådet under nyrealismen.


By står mot land, bonde mot arbeider, arbeider mot kapitalkreftene.




NYREALISMENS LEDENDE FORFATTERE:



KILDERDaria
Norsk nettskole